Var ikke helt i form til å komme meg på og kaste ut ett innlegg i går. Tok meg en joggetur, men da jeg kom hjem sovna jeg på sofaen etter en av de hodepine "anfallene" jeg har hatt de siste ukene. Kommer det seg ikke til i morgen er det vel rett til legen og få testet meg for muligens migrene. Er det ikke det ene, så er det faen meg det andre når det gjelder meg. Husker dere alle de innleggene jeg har skrevet om den himla forkjølelsen min jeg har hatt på og av i over ett år nå? Joda, så klart er den tilbake nå. En uke syk, og to uker frisk. Har jo vært med legen angående dette, men de finner ingenting. "Virus innfeksjon" sier de, og sender meg hjem igjen - uten noen form for medisin, gang på gang. Akkurat nå er jeg så trøtt og sliten av alt, at hvis jeg ikke får noen time i morgen, får jeg troppe opp hos helsesøster og forklare situasjonen der. Det er da ikke normalt å være såpass syk over ett år, gang på gang? Feber kommer ikke uten grunn. Ellers funker helsesystemet meget bra, ja? Hah, jada. 

Akkurat nå sitter jeg og hiver inn på jordbær, en av de få tingene som går ned halsen uten å sette fyr og flamme på den, menst sola skinner for fullt ute. Perfekt vær for en joggetur, ja? Nei, jeg får bare holde meg inne og vente til det går over - igjen. Er så lei...

Liker egentlig ikke denne sangen så utrolig godt, med tanke på at jeg aldri har vært noen fan av Chris Brown. Men (!!!) - herregud, så bra Nicki ser ut med det blonde håret, og en ganske så naturlig sminke enn til vanlig. Liker det! Og nå, i dette skrivende øyeblikk, så er det akkurat en time til det bare er 20 dager igjen til jeg reiser til Oslo på konserten hennes! Er så gira at ingen ord strekker til! 

Dette er en av de dagene hvor man egentlig ikke har noe fornuftig å ta seg til, uansett om man er i selskap eller sitter hjemme og stirrer i veggen. Tidligere i dag tok jeg meg selv i å sminke meg for å ta et nytt profilbilde til facebook. Hvor langt ned har jeg ikke sunket allerede da, er det store spørsmålet. En ting jeg gleder meg til, er at i kveld kommer onkel-Valen på besøk en uke's tid! Den forsvunnede slektning som vender tilbake fra en tid til en annen. Koselig når nære familieslektninger kommer tilbake når de har flyttet laaangt, langt bort. Onkel-Valen, ja, den har jeg ikke tenkt å forklare for dere. Dere kan få lov til å tro at Kristian er onkelen min, det fungerer helt fint for meg! 

Du skal ta deg 5 minutter. 5 minutter til å sette deg ned, og tenke. Du tenker for mye hver natt før du går til sengs, gjør du ikke? Du får ikke til å sove fire dager ut av en uke, fordi du ligger i sengen og grubler på alt som plutselig dukker opp på komplett feil tidspunkt. Du tenker på den situasjonen for fire år tilbake siden, hvor du kunne ha gjort noe annerledes. Du tenker på alle de gangene du har gjort en feil - hva du egentlig burde ha gjort. Du tenker spesielt tilbake på de gangene du har oppført deg som noe annet enn den du egentlig er - vi vil jo alle bli akseptert, er det ikke det det handler om...? Skjønner du ikke at du må akseptere deg selv først, for at andre skal kunne gjøre det samme?

5 små minutter for å minne deg selv på at uten de feilene du har begått i fortiden, så hadde du ikke vært hvor du er, den dag i dag. Du tenker konstant over at hadde du bare gjort akkurat den lille feilen annerledes, så hadde livet ditt vært bedre den dag i dag. Du kunne kjørt en helt annen vei. Det er jo det du vil, er det ikke? Du vil ha bort fortiden din, og starte på nytt. Du tenker ikke ett sekund på hvor sterk alle de feilbegåtte tabbene har gjort deg. 

Du tenker ikke over hvor takknemmelig du burde være. Hvor takknemmelig du skal være, for at du er såpass sterk som du er. Det er jo nettopp det du er, du trenger bare ett lite dytt for å innse det selv. Tenk, hadde det vært en annen person som hadde gått i dine sko - så kunne det vært ett liv mindre i dette øyeblikk. 

"Nathan er født og oppvokst i Norge snakker flytende norsk og kjenner ikke til noe annet land. 16. mai blir han sendt ut av landet. Jeg kommer ikke til å feire nasjonen min på 17. mai, når nasjonen min kan gjøre noe så brutalt og hjerteløst.  - Det blir ironisk i mine øyner. Skal vi sende hjem et barn som aldri har satt sin fot i et annet land enn Norge? Han er allerede hjemme!" - les resten av historien her.

Til eldre jeg blir, til mer får jeg med meg. Til mer forstår jeg - og til mindre lyst får jeg å feire 17. mai. Vi fikk jo vår egen grunnlov, vi ble fri - så klart er jo dette noe som er verdt å feire. Vi ble vår egen nasjon, vi ER vår egen nasjon, og så klart skal vi være stolte av det. Men, det er to ting som ødelegger litt denne dagen for meg. Det er jo denne debatten som foregår landet rundt, hver en eneste 17. mai feiring - og det er "skal utlendinger ha retten til å feire dagen vår?" - jeg kjenner noe briste inne i meg, hver en eneste gang jeg leser den setningen. For det første, du er en like stor nordmann som meg, så lenge du har norsk statsborgerskap. Etnisk opprinnelse har ingenting med dette å gjøre - vi er jo et flerkulturelt samfunn. Men denne debatten som fyker rundt, har ikke noe med det å gjøre - det er de som enda ikke har fått oppholdstillatelse. Men, de kom hit av en grunn - de vil alle være en del av vår nasjon, så hvorfor skal ikke vi alle ha like stor rett til å feire landet vårt - uansett bakgrunn? Dere må huske, når dere stiller dere imot dette - så er det samme tankegangen Breivik kjører. Dere vil ha alt komplett norsk på nasjonaldagen - og det er det han prøvde å kjempe for. Ikke la dere gå inn under den kategorien.

Ser mange stiller seg sånn imot det at i år har NRK fokusert på innvandrere, hvordan deres første 17. mai feiring har vært. "Hvorfor filmer de ikke etnisk, norsk ungdom?" - du kan stå imot så mye du vil, men det klinger rasist i mine ører, på lang vei. At de er med og går i tog, og feirer sammen med oss - det burde jo stå respekt av det. De prøver jo å komme inn i samfunnet, være en av oss. Så klart skal vi sette fokus på de som får feire sin første feiring av det faktum at Norge fikk sin egen grunnlov - vi er jo et flerkulturelt samfunn, det handler om å innkludere våre medmennesker, som gjerne vil bli en del av dette landet. Om de vil bruke bunad, så har de for faen like stor rett som både meg og deg, med etnisk norsk bakgrunn. Om de bruker Hijab sammen med bunaden - hvorfor ikke? Det har ingenting med landet vårt å gjøre - det er deres religion. Med hijab eller ikke, det betyr ikke at de ikke støtter landet vårt av den grunn. Men en ting jeg er for - det skal være norske flagg på 17. mai. Vi feirer vårt land, og vår bakgrunn - så norske flagg skal til, og bare norske flagg. Det er tross alt vår nasjonaldag - ikke hverken Tyrkia eller noen afrikanske Stater. 

Det andre - vi feirer at vi fikk vår egen grunnlov, at vi vart et "fritt" land ... det er der jeg heller ikke henger helt med. Jeg vet dette ikke har noe med nasjonaldagen å gjøre, men teknisk sett så har det det - er grunnloven jeg prioriterer her. Dere vet jo hvor stor forkjemper jeg er for at vi alle skal ha like rettigheter - og det har jo vi for så vidt, likestilling mellom mann og kvinne - men hva med LGBT-samfunnet? Hva med de homofile, og hva med de lesbiske? En egen grunnlov fikk vi, men at vi enda i 2012 ikke har fått likestilling mellom de forskjellige legningene, at vi alle skal få lov til å gifte oss - ... nei, det gjør det bare vanskelig for meg. Vi heterofile fikk inn at vi har retten til å skille oss i loven, selv om det strider imot Bibelen - så at vi skal hjemme oss bak kristendommen på den måten der, å si at Bibelen er imot det - så er det på tide å følge alle de andre reglene også. Ikke plukke ut bare de som passer akkurat deg. 

Jeg har da ikke gått i tog siden... ja, hva er det, da - 5. klasse? Har aldri likt å feire 17. mai, uansett hvor unorsk det vil gjøre meg. De tradisjonene om å gå i tog med venner / familie, for så å møte opp på bedehuset og / eller kulturhuset og spise mat... nei, det var større når jeg var yngre, de første årene etter 1. klasse,- men jeg vokste det ikke til meg de årene som kom etter, som så mange av de eldre sier. Og bunad? Jeg beklager, men jeg skal være ærlig å si at det er ikke det fineste jeg vet om. "Budeie" er det første som dukker opp, og den ble brukt en gang, og det var konfirmasjonen min. Nå blir jeg nok hetset av hele blogg-Norge, og gjerne av de eldre som sier "du er bare 18, du vil like det når du blir eldre" ... ja, jeg venter i spenning. 
 

Nok om negativitet! Så jeg brukte da dagen hjemme, som en helt vanlig dag. Da familien kom hjem fra alle tradisjonene på denne dagen, spiste vi verdens beste pastasalat, også ble jo det litt feiring hos meg også, med jordbær og is til dessert! Helt greit! Og dagens outfit? En oversize genser, og en grå overoversize joggebukse. Har koset meg, jeg. Har et par ting jeg gjerne vil si om denne dagen, men skal spare det til ett eget innlegg. Negativ-Marlene-med-sterke-meninger strikes again.

Har hatt en relativt dårlig dag i dag, sånn egentlig. Kan starte med det positive, og det er jo at mamma har kommet hjem fra sykehuset. Får håpe at formen holder seg sånn! ♥ Nå der imot, nå er det min tur å ligge rett ut. Tar alltid en joggetur når livet egentlig er på bånn, men i dag klarte jeg å snuble så grasalt i asfalten, at jeg trodde det fløy både stjerner og planeter over meg. Dere vet sånn som skjer på Tom & Jerry? Ja, det eksisterer ikke bare på film, for å si det sånn! Og jeg som har en skade i korsryggen fra før av - ja, der forsvant litt av ryggen også. Tipp topp!

Måtte bare ta med disse bildene her - for, ja, så klart skal jo dere få synes synd i meg. På det nederste bildet, der er bandasjen over bare to ganger (!!) merk dere det. Så det forklarer hvor himla hovent kneet mitt faktisk er. Nei, altså... her er historien. Den er ikke verre enn at "Eminem - Not Afraid" begynte å spille i øreproppene mine, og jeg bare "jeg flyyyyyr" (nesten, da) i hodet mitt, og så ikke at jeg gikk på hodet ut av veien, og kneet rett ned i en stor ... "bulk" i bakken. Kan tro at den russebilen som kjørte forbi akkurat der og da (så klart var det en russebil, er min flaks det er snakk om her) sikkert fikk seg litt av et syn der jeg plutselig "hoppet" av veien. Ellers er livet normalt igjen, ja. ... herregud, jeg har ingenting fornuftig å blogge om.

Dette er et innlegg jeg har hatt liggende i lang tid - som jeg har skrevet på nå og da, for å prøve å få fram poenget mitt, uten at det skal bli for provoserende for noen å lese. Jeg har prøvd å ta hensyn, og få fram mitt syn av denne saken.

Forestill deg at legningen din, enten om du er heterofil eller homofil, at du ikke får snakke ut om legningen din, problemene dine. Visst du i det hele tatt nærmer deg tanken på å fortelle om din legning til den nærmeste familien din - så vil de aldri forstå. Dette er dessverre også flertall av homofile så må igjennom, men dette kan ikke sammenlignes. Pedofili kan ikke sammenlignes. Du vet, om du går ut av "skapet" så vil hele verden automatisk gå imot deg, og det eneste du sitter igjen med er et selvmordsbrev. Jeg har, og vil alltid ha, medfølelse for pedofile. Dere må for gudsskyld lese videre nå, før dere setter meg helt på kanten. Så klart er det en stor forskjell på å kunne kontrollere lystene sine, det skal jeg ikke argumentere. En pedofil som velger å gjennomføre lystene sine, ødelegger liv ved det. Og det er det som er greia...

... Pedofili er en legning, og det er satt blant mange forskere. Det er en legning. Man blir helst tiltrekt av små barn, på lik linje som oss andre blir tiltrekt av jevnaldrende kvinne, eller menn. Det er nettopp derfor det er så vanskelig å gjøre noe med, når det er så feil. La oss ta den teorien som var 140 år tilbake i tid, da "vi" trodde vi kunne kurere homofile. Det går jo ikke - du er født sånn. Det er det som er legningen din. Det finnes mange pedofile som har stabilisert seg, og som har giftet seg med jevnaldrende. Men som denne personen gikk ut og forklarte i media, så er det et helvete å komme seg igjennom hverdagen, når man ser barn gå forbi. De kan ikke noe for hvordan de er, eneste de kan gjøre er å kjempe seg over det. Være sterkere. 

"Ja, faktisk kan en overgriper ha andre følelseren bare for barn. Jeg har tidligere vørt gift, med mitt barn`s mor, men ble skilt. I dag lever jeg med verdens beste samboer, som jeg elsker over alt på denne jord. Hun er et veldig godt og forståelsesfullt medmenneske. Kan dere forestille dere det ? Å gå 24 timer i døgnet, året rundt, å bare fabtasere om å misbruke barn når man ser dem?.? Og HVER gang blir man like kvalm, oppgitt sliten og frustrert over at man ønsker å skade barna slik? HVER gang!"  - mann 34

Ja, det er lett å si at en som har forgrepet seg på et barn - de burde havnet strake veien til helvete. Det er for så vidt sant, man ødelegger jo et liv ved å gå så langt - men personen trenger hjelp. H*n trenger støtte for å komme seg videre med hverdagen. Når man forgriper seg på noen, så er man en voldtektsmann - så på den måten burde det ikke gjøre noe om personen er pedofil, heterofil eller homofil. For forgriper man seg der imot på små barn, så er man en voldtektsmann - og da er du innenfor kategorien for de som ikke klarer å kontrollere seg. Og dette er ikke noe alle pedofile nødvendigvis er. Husk det. 

Flertallet av oss vet ikke hvordan det er å være i en situasjon som det her, men jeg kan tenke meg at har du vært gjennom tunge tider som har gått så langt at selvmord har dukket opp i tankene, så kan vi vel kjenne litt på den gangen. Sånn er det for pedofile - hver en eneste dag. De valgte å bli pedofil, den dagen homofile valgte å bli homofile - og heterofile valgte å bli heterofile. Om de ikke får den hjelpen, og den støtten de trenger fra samfunnet, så vil overgrepene aldri ta slutt. La oss ta de som tyr til med mobbing - de vil aldri ordentlig lære før en person har tatt sitt eget liv.

her står en lang betydningsfull tekst - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst  - her står en lang betydningsfull tekst

- it's about creating yourself 

Den setningen har vært i bakhodet mitt i så pass mange år nå, og det er jo så sant. Alle vi i "dagens ungdom-Norge" snakker konstant om det å "være seg selv". Denne quoten om at "be yourself, 'cause everyone else is taken" - ligger det egentlig, bunn i grunn, noe i det? Om du velger å bli inspirert av andre, både angående utseende, talemåte og personlighet, du tar da ikke over noen andre? Du velger da å være den personen. Det er sånn du er - det er sånn du vil være. Det er der det ligger. Vi blir alle inspirerte, og det handler om å finne sin plass, hvor man føler man hører hjemme. Når du føler at "jeg kan ikke gjøre dette, uansett hva jeg personlig vil - hva vil andre tenke?" - det er da du har gått i fella. Det er da du ikke lenger er den personen du vil være. Når du føler at du må tilhøre en viss "bås" og er bekymret for andre menneskers tankegang, da har du gjort en feil. 

Om du er redd for å komme med en vits offentlig, når du føler at du bør plassere deg "bak" alle andre - er du da den du vil være? Føler du at du heller vil være midtpunktet? Den venninna du alltid har sett opp til? Er du lei av å være i bakgrunnen? Så gjøre noe med det. Ikke la andre tillate seg å dytte deg bak, når du føler at du ikke tilhører der. Du er jo noe, er du ikke det da? Du vil jo bli husket som "hun sprudlende jenta" ikke hun som holdt seg tilbake, og ikke sa ett ord. Hvor vondt vil ikke det være, når personen du er, tilhører fram i første rad? Du har ingen andre å klandre enn deg selv - du har muligheten, så det er opp til deg å gjøre noe med den.   

Satt på dataen helt i min egen Minaj-verden, og tenkte at siden ovnen har stått på fullt i flere dager nå, og man ikke blir noe brunere av hetetokter, så var det kanskje like greit å åpne vinduet - litt. Dere kan tro jeg fikk mitt livs største (kødda) sjokk da jeg dro opp rullgardina. For et grusomt syn som møtte meg. Og dere kan jo tro at de første tankene som slo meg var "nå, marlene, nå (!!) skal vi åpne vinduet på pur faen og la alt på veggene blåse ned - bare sånn du får tatt noen bilder til bloggen" ... ja, føl dere elsket. Jeg sier det bare en gang - føl dere elsket.

Ser vi og dere nord, sør, øst eller vest i landet deler på solen for tiden.  

FOR en dag dette har vært... har vært så voksen at jeg har fått hodepine. Tar jeg av meg klærne nå så har jeg vel fått voksen-eksem på ryggen også. Det var en grådig ekkel setning å lese, men jeg mener det. Skulle jo være stor jente i dag og gå i banken for å fikse meg nettbank. Det har jeg så klart fra før, problemet er bare at den funker bare på den stipend-kontoen min, så jeg måtte få nettbank-chip-dings på begge kontoene mine. Joda. Jeg, som ikke klarer å fungere i sånne sammenhenger, endte jo opp med å knise og fnise, veive med armene - for så å prestere med å glemme hva jeg skulle ha. "Eh... sånn... chip-... dings..? Hmm?" 

Hun forsto jo hva jeg var ute etter til slutt, så jeg fikk ny ... chip-dings og dro hjem for å teste den ut. Ja, lille frøken Marlene skal ha extensions. Men så klart funket jo ikke passordet jeg fikk tilsendt på mail, så jeg ut i banken - tre timer etter den var stengt. Supert. Livet i en nøtt. Så nå sitter jeg her, med en chip som ikke fungerer, like kort hår som Donald Trump, og en feeet smoothie i hånda. Så da er det ut i banken så fort jeg våkner i morgen, og kjøre den samme rutina enda en gang. 

Nå venter jeg bare på Paradise Hotel. Får trøste meg med at selv om jeg skummelt nærmer meg 20 om ett par to år, så kan jeg fortsatt leve livet som en barnehage. 

Man kan til tider begynne å vurdere tanken. Vi har alle hatt... la oss ta den standard norske-jentetråden, dere - vi har alle hatt kjærlighetssorg. Det er jo bare historien om norske jenter på kort og godt. Da liker vi helst å sitte inne på rommet fort, kjøre i oss en iskrem eller tre - nei, ikke iskrem på pinne, her snakker vi faen meg en hel boks, samtidig som vi hører på "15" av Taylor Swift og ser på oss selv i speilet menst vi gråter. Vi liker jo å gjøre vondt verre, det ligger allerede i naturen vår. Har vi klart å komme over gråte-perioden, så går vi til speilet enda en gang, ser på det hovne ansiktet vårt, og gråter litt til - men denne gangen fordi vi synes synd i oss selv. Det slår aldri feil, dette er standard rutine når man er jente.

Kom ikke her og nekt på at du ikke har sett på deg selv gråte i speilet før.

Det er det som er det store spørsmålet - liker vi å ha det vondt til tider? Er det en del av det å være en jente? At vi må ha oss noen minutter i uken der vi kan gråte over hvor feite lår vi har, og hvor miserabelt det er å måtte gå til innkjøp av hairextensions annenhver måned? Nå har jeg jammen begynt å lure, skjønner dere. Tok meg selv i se en film på NRK i går, som egentlig var en komedie.....? Og der kom tårene. Har tross alt gått to hele dager siden sist, så det kom vel etter naturen. Ligger i kroppen, ligger i genene. Så var filmen over, og da var det rett på data og søke opp "goodbye" i searchbaren på youtube. Da jeg faktisk innså hva jeg holdt på med, snudde jeg meg rundt på ryggen og stirret i taket. Så oppgitt har jeg aldri vært før.

Herregud, dette her lover jeg dere. Nå blir det flere måneder til neste. I hvertfall en uke ... hahaha, nei, men denne gangen er det nok. Nå har jeg byttet det stakkars designet mitt sikkert fire ganger i uka - i snart to måneder. Finner jo liksom aldri noe som passer meg som blogger. Alt skal jo være så forbanna rosa for tiden. Rosa har jo aldri vært min greie, og store headere som er enda mer rosa definerer virkelig ikke min personlighet. Her kjører vi grått og trist 24/7! Nei, men dere skjønner tegninga. Dette designet er meg som blogger, det er så fint, så utrolig oversiktelig, og ikke noe som skriker farger. Dette her likte jeg! Enktelt og greit! Gjennomstår så klart noen smådetaljer som jeg må fikse på for at det skal bli helt "mitt" - men akkurat nå, så er det tipp topp. Endelig! 

 

 

Da er jeg klar til å dra inn på sykehuset igjen, for å besøke verdens beste mamma. ♥ 

Kan jo fortelle dere at i natt har jeg virkelig ikke sovet noe særlig godt. Har vært så brutalt med storm her ute, at partyteltet jeg var så flink til å ta opp for noen uker siden, ja, det fløy bokstaveligtalt opp i universet. Det som sto spikret fast i sement. Sement, dere. Er'e mulig. Senere skal jeg forresten se til å få fiksa på dette designet. Er så lei av at bildene automatisk blir så mye større, så kvaliteten går jo helt i oppløsning. O' du store ironi, dere som aldri har vært innom bloggen min lurer vel på hvor lenge jeg har hatt dette designet her? Jo, nå skal dere høre - en hel natt. Og med tanke på det dårlige været, så forklarer det den egotrip'en jeg har kjørt de to, tre siste dagene. Ja, jeg blir direkte kvalm, føler meg som en viss toppblogger.

Noen planer for søndagen?

Det funker veldig, veldig dårlig i internet explorer - bare sånn det er sagt!

Har akkurat sett alle bidragene som skal til Baku i Eurovision på NRK, ja, jeg er jo så avhengig som man kan bli - og Malta har virkelig tatt av i år! Minner meg veldig om vår egen, gode Tooji. I mellom alt har jeg jobbet med designet, og falt til slutt på dette her. Vet egentlig ikke helt om jeg er så fornøyd, for å være ærlig. Sjokk, som om jeg noen gang blir fornøyd. Det som irriterer meg nå er at sidemenyen er så liten (men, ganske praktisk!) og bildene blir jo så himla store! Er sånn at når man klikker seg inn på bloggen min så kommer man i mental ubalanse av å se meg i stort, svært A4 format. Men det smarte er jo at med dette designet, så blir automatisk alle bildene like store, så... det er jo greit, da. Nei, jeg gir det toppen en uke! Hahaha. Skal jobbe litt videre med sidemenyen nå, så jeg får til å skvise inn noe om meg der. Må jo gå an å gjøre den bredere...?



Er du en som er perfeksjonist når det kommer til bloggdesign? 

Designet er under oppussing, så ignorer alle feil (!!!!!)

Treningsbukse? Check. Batteri på mobilen? Check. Ørepropper? Check. Godt humør? Check. Solbriller? ... CHECK, FORDI DET ER SOL. Joda, jada, delvis. De sekundene det tok meg å skrive den siste setningen, så har sola vist seg rundt 19 ganger, men plutselig, ut av det blå, bokstaveligtalt, kommer det en eller annen trangsynt form av en sky og sperrer for hele universet. Nå er i hvertfall jeg klar for dagens joggetur rundt Frøystad, er tross alt fredag så får bare trøkke på - pizzaen skal ned med det nærmeste jeg kommer av en samvittighet når jeg kommer hjem. Prøvde forresten å skifte design i går, dere ser jo hvordan det gikk. Endte opp med det samme, kjedelige gamle. Får prøve med bedre lykke i kveld! ... eller i natt, når de fleste av dere forhåpentligvis sover. 

Hahahahahaha. 4 år etter identitetskrisen, og fyren kommer med tidenes video - og har blitt signa av selveste Akon (hvordan DET skjedde er et stort spørsmål...) Ikke verst, ikke verst! Må jo innrømme, som jeg skrev på Twitter, at en liten del av hjertet mitt vil alltid tilhøre Jeffree. Han var jo forbildet, den store inspirasjonskilden til hele landets ... scenekidz. Nei, det er grusomt å bruke det navnet, kleint å skrive det. Vi har alle vokst på disse årene, og det har sannelig han her også. For fire år siden hadde nok de fleste at media-verden aldri skulle bli klare for noe sånt. Men, se her, signert av Akon, egen platekontrakt og full pakke. Synes det er så stas, jeg! Så må jo jeg så klart være den første som poster videoen her i blogg-Norge, sånn jeg var først ute når han går på den røde løperen om ett par to, tre år. Tro meg, det skjer. Og du, han er ikke den mannlige versjonen av Gaga - han var her først.

Er du mye ute med venner? - Ikke så mye som jeg gjerne vil. Noen dager, eller helger, går det veldig fint. Da vil jeg gjerne være sosial hvert eneste minutt, helst, menst andre dager er litt dårlige. Sånn er det, må bare godta at dette faenskapet av et helvete er en del av meg, og gjøre det beste ut av det. Er ikke så mye man får gjort med det, enn å håpe at det vokser til seg når man blir eldre. Får se hvor alvorlig det er framover, og se om jeg kommer til å gjøre noe med det. 



Noe du gleder deg til veldig i tiden fremover? - Gleder meg veldig (!!!) til Nicki Minaj konsert den 09. juni. Men mest av alt, så gleder jeg meg selvsagt til mamma kommer hjem fra sykehuset. Merker at den viktigste personen her i huset mangler, ja. 

Hvordan vil du si at sjøltilliten din er? Hva liker du best med deg selv? - Den er vil ikke akkurat eksisterende, vil jeg si. Noen dager går jo det så jeg kommer meg ut døra, men ikke lenger som den en gang var. Det kommer vel med sykdommen, kan jeg tenke meg. Du har vel en av de dagene hvor "jeg er for feit, håret er stygt, ansiktet er deformert ..." ja, de tankene har jeg hver en eneste dag. Man må bare lære og håndtere tankene sine, og godta hvordan man ser ut, og hvordan man er. Utseendet ditt og kroppen din er jo det eneste i livet du skal ha med deg livet ut.

Hva vil du bli? - Ååå. Hva jeg vil bli? Det spørsmålet er det vanskeligste jeg kan få. Det er jo ikke så mye man har å velge mellom uten en utdanning i en alder av 18 - men om jeg kunne ha valgt fritt, så hadde det blitt journalist / skribent - det å bli kjent for ordene mine, at jeg kan være til hjelp for andre der ute. Det er det eneste jeg har brent for siden jeg var liten. Norsk har jo alltid vært yndlingsfaget mitt siden jeg begynte i første klasse på barneskolen, og har gått ut med en 6'er i karakterboka alle tre årene på ungdomsskolen. Det eneste av det ene jeg er fornøyd med. Om jeg er optimist nok så vet jeg at jeg kan klare det til slutt. 
 

Hva slags musikk liker du? - Musikksmaken min er vel det som gjør meg så... aksepterende til forskjellige mennesker. Jeg hører på absolutt alt i fra det som er så hardt som Lordi, til "My ass" sangen til Linni Meister - direkte til Jeffree Star og Chris Crocker. Jeg har ikke noen favoritt sjanger, jeg hører rett og slett på alt. Eminem er jo fantastisk, som jeg vet vi alle mener, og går der ifra rett til Nicki Minaj og Britney Spears. Sangene til Mayday Parade er fantastiske, og det samme gjelder de sære sangene til Donkeyboy.
 

5 ting du vil gjøre før du dør? - Hoppe i fallskjerm, selvsagt. Ta Nicki Minaj på rumpa. Gi en klem til Britney Spears. Bli den jenta som reddet en person fra å ta en permanent løsning - dere skjønner hva jeg mener med det. Og sist, men ikke minst - "remember, you want a wikipedia article written about you someday".

Hvordan går det med deg for tiden, Marlene? (: - Det går opp, og det går strake veien rett ned igjen. Akkurat nå er jeg bare trøtt og sliten av alt. Av å bli misforstått, av det å konstant tenke på om det er greit at jeg spiser nå - eller om jeg bør vente litt til. Vil jo se bra ut til sommeren, er bare ikke like sterk som jeg var i fjor sommer. Sliten av å måtte tenke på framtiden. Det at jeg ikke har nok penger. Penger, ja. Det ødelegger meg. Nei, jeg er bare sliten. Det går hverken bra eller ekstremt dårlig, bare veldig, veldig sliten. 
 


Ønsker du å komme på topplisten , hvorfor? - Jeg gjør jo det, det er jo ikke noe å legge skjul på. Men ikke nødvendigvis fordi jeg får sponset både det ene og det andre, og får 10.000 forskjellige klokker i dyre dommer i postkassa hver en dag. Jeg vil bare at folk skal få opp øynene for noen av de innleggene jeg skriver, sånn folk forstår seg på meg, og alle oss andre som sliter. Kanskje jeg har det som skal til for å få andre til å åpne øynene litt. Nei, jeg vil bare at folk skal forstå, jeg - og se hva jeg står for som person.

Hva vil du si er dine beste siden, og dine verste? Btw : ELSKER ØYNENE DINE !!!!!!!!!!!!!<3 ha en fin lørdag. - Ååå! Tusen, tusen takk! Mine beste sider må være... at jeg er aksepterende til en viss grad. At jeg kan akseptere deg som person, og ikke nødvendigvis dømme deg for det du har gjort tidligere før du kom inn i mitt liv, og se bort i fra alt av religion og legning. At jeg kjemper for det jeg tror på. Mine verste sider er da uten tvil at jeg ikke klarer å gjøre alt jeg vil. At jeg ikke klarer å gjøre det jeg selv skriver, det å kjempe seg videre - uansett. At jeg skriver ting vil ordne seg til slutt, når jeg egentlig ikke helt tror på det jeg selv skriver. 
 

Kortid verte det meir av Marthe Og Marlene's eventyr?? Kan du unngå å ta mej med til djevel-persona? He trauma enda. - Hahaha! Nei, blir jo maaagisk på Nicki Minaj konsert, vet du! Og så klart, i sommerferien når jeg kanskje kan ta lommeboka opp av fryser'n - så blir det deg og meg ut på spontane eventyr igjen, uten tvil. Da er det bare å finne fram busskortet og kofferten! Og nei, tror vi unngår den fyren der. Bare flaks at vi ikke ble hengt på korset den natta.  
 

Om du kunne velge EI dialekt i Norge, som du skulla snakka, kass hadde det då blitt? :-) - Blir et hardt valg mellom stavanger, trondheim og "oslosk"!  

Vi er jo fortsatt så unge. Vi er smarte, vi er både friske og dårlige - og vi har alle en egenskap ikke noen andre har. Du har fått gleden, og du har dessverre tatt sorgen. Selv om du tror du har vansker med å forstå - så forstår du ting som ingen andre vil klare å sette seg inn i. Du vet en hemmelighet ingen andre gjør. Du har en familie, om det så er den biologiske eller ikke - så er de glade i deg. Med alt du har fått med deg gjennom livet, selv om du tror du ikke har fått med deg noe - så kan det være nettopp deg som må til i framtiden. 

Hvordan kan du si i en alder av 16 at livet ditt ikke går noen vei? Hvordan kan jeg si at jeg ikke tror jeg kommer meg noen vei? Hvilken rett har vi tatt oss til å tro at vi har det like miserabelt 20- eller 30 år fram i tid? Selv om vi har det vondt nå, og hele verden går imot oss, så vil det ikke si at alt skal komme rasende ned med stormtak og kaste deg bort fra jorden for godt? Sånn du har det nå, sånn du føler det nå - det er ikke permanent. Hadde det vært det så hadde du vært tenåring hele livet, men den fasen er jo bare midlertidig. 

Hvor mange før oss er det ikke som har vært her vi er nå? Tror du at du er den første som har blitt plassert i den livssituasjonen du er i? Ja, det kan ofte føles sånn - men jeg kan nesten garantere at det har vært både to, og tre generasjoner foran deg som har vært i samme settingen. Og vet du hva? De kom seg gjennom det. La oss si at Steve Jobs ble mobbet på ungdomsskolen, og tok sitt eget liv - hei, da hadde ikke hverken du eller jeg hatt iPhone i dette øyeblikk. Du vil ha en mer seriøs sammenligning? Ja, om Kristian Valen aldri hadde fått hjertet sitt knust og aldri hadde laget den CD'n sin, så hadde jeg aldri fått hørt sangene hans. Da er det jeg som ikke hadde vært her den dag i dag. Eksempler er ikke min sterkeste side, men skjønner dere tegninga? Du kan være den som andre ser opp til når du blir eldre, den som får andre til å komme seg gjennom hverdagen. Du kan være den jenta, eller den gutten, med de sangene som andre kan relatere seg til. Det kan jo være nettopp deg som forandret en liten del av verden!

Tenk deg den smerten du hadde da du fikk hjertet ditt knust for aller første gang. Prøv å samle alle de følelsene du gikk rundt og bar på da du mistet din aller beste venn. Den gangen du ble hengt ut, og den gangen du så deg selv i speilet og fikk se at hoftene plutselig hadde blitt bredere. Den første gangen du valgte å ikke spise middag, for å få deg inn i ballkjolen - det ballet du ikke ville gå på i fra starten av, fordi du ikke er like pen som de andre jentene. 

                                                                                                   - 

Ta så følelsene du hadde når du fikk din første forelskelse. Prøv å samle alle de følelsene du gikk rundt og bar på da du fikk en ny venn inne i livet ditt. Den gangen du ble en av gjengen, og den gangen du så deg selv i speilet og var fornøyd med det du så. Den første gangen du valgte å spise en is, uten å få dårlig samvittighet over ballkjolen du skulle inn i - det ballet du har gledet deg til i flere måneder, fordi du fin.
 

Kaos. Kaos er det første som slår meg i hodet. De følelsene der, er de følelsene man går rundt og bærer på, hver en eneste dag, hver en eneste time - hvert ett minutt, når man har problemer med det psykiske. Det ene øyeblikket har du det så fryktelig vondt, at du ikke våger å komme deg opp av sengen - og i det andre...? Det andre er du klar for å erobre verden. Du skal være glad for at du hadde det vondt den gangen du ble knust - det betyr i det minste at du er i live. At du har følelser du også, følelser som kan bygge deg opp igjen. Du vil jo ikke ha det sånn for alltid. Du skal være glad for at du klarer å nyte en helg ute - uten å sitte med tanker som "det er over om noen timer". Det er der det ligger. Slike problemer bygger seg opp, og tar over deg. Til slutt vil du ikke klare å se det positive i ting, fordi de vil komme til en slutt, før eller senere. Den filmkvelden, det er bare en filmkveld - om noen timer er det over, og du er hjemme på det lille, usle rommet ditt igjen. Slike tanker. 

Tenk deg at du er lei deg over en av de tingene nevnt helt øverst. Du vet hva det gjelder, du vet at du ikke vil ha det sånn for alltid - du vil jo klare å bearbeide det. Ta så alle følelsene på den øverste delen, og bland de sammen - tenk deg at du skal gå rundt og føle alt det, på en og samme tid, konstant - hver dag, hver time, uten grunn. Du har ikke kjærlighetssorg, det bare føles slik. Du har ikke mistet din beste venn - det bare føles slik. Det er et helvete hver en eneste dag, og dere som ikke har noen form for plager på det psykiske, vil aldri kunne forstå nøyaktig HVOR mye krefter som må til for at vi bare skal klare å komme oss ut døra om morgenen. Bare en, liten ussel kommentar kan få det til å bikke over for mange. Det kan være akkurat den som skulle til for at en sjel ikke lenger klarer å holde motet oppe. Det motet man må ha, for å kunne fortsette dag ut, og dag inn med slike følelser. Følelser som ødelegger.

Da jeg kom hjem var jeg så tørst at jeg kunne ha tømt hele springen til nabolaget. Har ikke hatt så stor matlyst heller, så kan si magen var litt i ubalanse etter en trening uten frokost. Så da kom jeg på at all den blåbæra vi av en eller annen grunn alltid har liggende i fryser'n faktisk kan komme til nytte! Så jeg tok og blåbær og bringebær, og en jordbær yoghurt fra Tine - og kjørte alt i ... mix masteren? Miks master? Mixmaster? Dere skjønner greia. Null sukker, ingenting annet tilsatt enn litt isbiter, og ren frukt - og yoghurt uten noe tilsatte greier vi helst ikke vil innta. Ser nå i ettertid at det virkelig ikke ser så fristende ut på bilder, men hei, jeg lover dere - jeg føler meg dyktig, for denne var utrolig god!

Da er håret oppe i den strammeste knuten, som gir meg øyner helt bak på bakhodet, og jeg er klar for dagens joggetur! Har faktisk en av de sol-dagene, så merkelig som det er, så får jo, som alltid, ta nytte av det. Har egentlig fryktelig vondt i ryggen etter gårsdagen, men... jeg skal være ærlig, og innrømme saken for dere. Jeg har så fryktelig lyst på iste at jeg snart går på veggene. Har aldri hatt så mye til overs for det, egentlig, men akkurat nå - så ser jeg den kalde, røde isteen i hånda mi. Og med sol, to føtter og musikk - så blir'e to fluer i en smekk! Kunne gjerne lagt til fire hundre andre bilder av meg, og skrevet ting som ingen egentlig leser, som en ekte storblogger - men la oss bare innse det før eller senere, det er kleint å se bloggere legge ut fire hundre bilder av seg selv, i fra en og samme vinkel. 

I dag når jeg kom hjem fikk jeg se noe veldig morro i postkassa! Fake tattoos fra www.faketattoos.se/. I en alder av 18 så blir jo man litt skeptisk til falske tatoveringer av en enkel grunn - man tenker automatisk på de barbietatoveringene man fikk i de rosa tyggispakkene da vi var 5. Men dette er en helt ny variant, så disse ville jeg gjerne se mer av! Så jeg takket ja til å sponsesponse litt, og fikk tilsendt noen i posten som jeg skulle teste ut. Det beste er at de sitter mye lengre enn de vanlige gjør, og man kan blant annet lage sine egne på nettsiden! Grunnen til at jeg liker disse her så godt, er fordi de passer perfekt til photoshoots. Man får mange som man kan der iblant bruke i ansiktet, som en gjennomført Gaga-stil! Prisen er ganske grei, og i tillegg får man de i posten etter bare to dager. Det er et stort pluss! 

Nei, som sagt, falske tatoveringer er nok ikke noe jeg kunne brukt til hverdag i min alder, da går jeg heller for ekte - men som sagt, veldig morro til spesielle begivenheter, og photoshoots! I tillegg vises ikke det hvite rundt som det gjør på de vanlige falske, etter at de har tørka ordentlig, så det er jo ganske så bra. Liker skrift-tatoveringene de har, så de blir nok brukt på shoots framover! Så, trenger du noen gang noe av det her, til foreksempel Halloween, og vil ha noe som ikke tørker ut og "visner" i løpet av kvelden, så er virkelig dette en keeper.

Da jeg satt i bilen tenkte jeg så hardt jeg kunne, at dette skulle gå fint. Jeg er jo tross alt ikke 6 år, da mamma var på sykehuset fordi jeg hadde fått en lillesøster - og jeg nektet å være med fordi nå var ikke jeg lenger midtpunktet. Jeg er 18, og mamma er nå på sykehuset av helt andre grunner enn en liten søster, eller bror. Alt gikk greit, til jeg gikk inn i heisen, og opp i etasjen der hun var. Da kjente jeg det verke over alt. Absolutt i hver en muskel, og jeg begynte å angre. Kanskje jeg bare skulle vært hjemme istedenfor. Kanskje jeg ikke var klar. Tårene presset på - og det var der, akkurat der og da, det kom en jente ut av avdelingen bortenfor, rundt 12-13 år, trillende på mammaen sin - ut av kreftavdelingen. Jeg klarte ikke gjøre noe annet enn å stirre - av beundring. Jeg frøs rett og slett fast på stedet. Jeg så på øynene til moren hennes, og øynene til jenta. De lo, de smilte, og moren hadde hånden sin bak, og holdt datteren sin i hånden. De smilte. 
 

... Det var det som ga meg styrke. Det bildet vil jeg nok aldri få ut av hodet. De smilene, og den latteren, de opplyste blikkene, til tross for en så grusom sykdom som har rammet familien, og her er lille meg. Som ikke klarte å ta steget inn for å se min egen mor. Min egen mor som ikke engang har denne dødsdommen over seg, i forhold til den lille jenta jeg nettopp hadde sett noen meter fra meg. Når sånt skal sies, så kjempet jeg hardt for å holde tilbake tårene da jeg så mamma, i så dårlig form, i en sykeseng. Men - Det var sååå godt å se henne igjen! Jeg klarte ikke si så mye de første minuttene, for å kvele tårene bake i halsen, men det kom seg. Plutselig var det som om vi var hjemme i sofaen igjen. Selv om det kan ta mange uker før hun kommer hjem igjen, så vet jeg nå at jeg har motet til å besøke henne på sykehuset så ofte jeg får muligheten, selv om tårene selvfølgelig vil ligge i bakhodet i begynnelsen. Jeg kommer ikke til å frykte det å falle i grus bare ved å entre hoveddøra - jeg klarte jo det. Da er første steget overgjort, og nå er det bare å telle dagene til neste besøk. ♥

Har akkurat laget meg verdens herligste yoghurt-blanding til kvelds, med en smak av jordbær - med eple og banan! Har blitt en del måltid-innlegg i det siste merker jeg... nei, spiser for så vidt ikke 24/7 - har bare så fryktelig lite å ta bilder av, og det samme gjelder bloggingen. Gi meg en Oslotur så snakker vi! Hadde det ikke vært for at regnet høljer ned (vel, det er foreløpig bare et par regndråper men dere skjønner tegninga) så hadde jeg vært i sommermodus akkurat nå. Så nå skal jeg til å redigere noen bilder til et aller siste innlegg, før paradise begynner igjen. Jo, altså... jeg må jo bare følge med etter i går. Det var liksom sånn en... spesiell dag. 

Brukte ikke selvutløser på det siste bildet, hunden som tok det. Har akkurat kommet inn døra etter en herlig fjelltur! ... kødda, herlig var det ikke, det er aldri herlig å klatre over den ene stenen etter den andre, for å ikke miste synet av hunden. Men nå, nå er det herlig. Mye bedre enn å bare sitte her, og miste den ene muskelen i leggen etter den andre. Nå der imot, har jeg egnetlig ingen verdens ting av planer. Vurderer nesten å sette meg ned for å se på gårsdagens episode av Paradise en gang til - det må jo være den rareste episoden noen sinne. Er jeg alene om det? For noen merkelige typer av noen mennesker som kom inn i går, det gikk virkelig så hardt inn på meg, det. Hva skjedde med "BOOYAH, AWESOME, SHIZZLE, COOL, NICE PRICE" fyren? Hvordan i verden kan man ende opp med en sånn talemåte? Gud, så flaut.
 

Virkelig blitt hekta på epler for tiden. Både til frokost, middag og kvelds. ... joda, kanskje ikke akkurat middag, da. Hadde sol tidligere i dag, men selvfølgelig ble den over fortere enn jeg har kontroll over, så nå sitter jeg her med en treningsshorts og vannflaska i hånda, klar for fjelltur med Winnie boffsevoffs! Får vel bytte ut den shortsen med ei bukse regner jeg med, ellers tar vinden meg ganske så kjapt. Det er jo bare noen uker igjen før juni er her - så hvor blir det av sommeren? Er sommer virkelig for mye å be om allerede i mai, nesten juni, når man bor i Norge? Om det er tilfelle, er det vel på tide å tjene seg rik så jeg får mitt eget solarium her hjemme. Er så bleik nå at jeg lyser opp hele huset.

"When you're young, your whole life is about the pursuit of fun. Then, you grow up and learn to be cautious. You could break a bone, or a heart. You look before you leap, and sometimes you don't leap at all because there's not always someone there to catch you. And in life, there's no safety net. When did it stop being fun? and start being scary? I won't settle for a monotonous life... that's why I decided to leave fear behind and have some fun. The one that was forever young."

Ble nok ikke noe sykehus-besøk på meg i dag. Mamma skulle opereres, så nå kan jeg bare ha det så godt med de gangene jeg ikke klarte å møte opp for å besøke henne. Har det ikke så godt med meg selv nå, nei, men kan trøste meg med at operasjonen gikk veldig bra, etter det jeg har fått med meg. Så nå vet jeg at neste gang familien skal inn, skal jeg være med. Vet aldri når tilstanden kan bli verre, så da er det bedre å gripe muligheten når man har den. Tror det lille øyeblikket gjorde meg litt sterkere... men nervøs, det var jeg. Og hva er det ene som gjør ting bedre, for å klarne tankene? Dette er ikke oppskrytt - en joggetur. Føler meg så mye bedre nå, og heldigvis har jeg ikke hatt feber i natt heller, så fikk endelig lov til å komme meg ut døra. Føler meg virkelig så mye bedre, og alle tankene har forduftet. Så nå sitter jeg og spiser eple, for så å muligens se på en film. Akkurat nå, i dette øyeblikk, så går det fint. - Så fint som det kan gå. -

Akkurat nå sitter jeg ute i solen, som endelig er tilbake (rart med det... kraftig snøstorm en dag, sommer og sol neste?). Venter på telefon fra mamma, for å høre om hun er i så pass form at hun får lov å få besøk. Det verste er, så egoistisk som jeg er, at jeg håper på et nei... det er grusomt å innrømme det. Jeg tenkte at jeg skulle ha en dag på meg for å manne meg nok opp til å reise inn, helt til besteforeldrene mine tenkte at vi heller kunne dra i dag, siden da har lillesøsteren min også tid. Er så nervøs, liker ikke tanken på å dra inn - og dra hjem alene, menst hun fortsatt ligger der. Det er en grusomt egoistisk tanke,... men, jeg klarer ikke la være. Det blir for vondt. 


Men en dag må man ta tak i seg selv, er det ikke det de sier i de amerikanske filmene? At man av og til må ta kjipe valg, for å gjøre det beste ut av situasjonen - for andre? Jeg skal være heldig som fortsatt har alle de nærmeste i familien min i live, og jeg vet at mange av de som har mistet sine nærmeste kunne gitt sin høyre hånd for å få min mulighet. Jeg har jo det greit, vi har det greit - har vi ikke det da? Det handler om å gjøre det man kan ut av det man har, ikke legge seg ned å gi opp. Da har man jo allerede tapt.

Ooog her, her er dagens middag! Tærne fryser, nesa renner, halsen like hoven som størrelsen på ... det passer seg ikke å ta den vitsen her. Så blir en ganske så avslappende søndag, som resten av de to siste ukene. Får håpe at både været og formen er i topp tilstand i morgen, så jeg kommer meg ut igjen. Vil uuut. Må ut! Bare 33 dager igjen til Nicki Minaj konsert, noe som vil si at det bare er 33 dager igjen til jeg skal få en fast form på utstyret ... der bak. Hehehe, ironien ved  ta seg en kopp kakao, da. Trøster meg med at jeg tar en joggetur eller to i de drømmene jeg enn måtte ha i løpet av natta. Dette hadde i grunn vært et fint tidspunkt å begynne å gå i søvne på.
 

Koffor va du emo før?:) å ka so gjor at du bytta skule? va d pga miljøe? - Vi så alle det spørsmålet komme. Neida, altså, deeet... det var vel den identitetskrisa da, vet dere. Hvor man skal finne seg selv under 20 kilo med eyeliner, og verdsette Hello Kitty og Jeffree Star høyere enn livet. En ting er sikkert - man vokser det fra seg. Man finner ikke seg selv under svart eyeliner fra månen og ned, og piercingene dine vil ikke gjøre hverken deg eller meg mer spesiell. Nei, jeg byttet ikke skole pga miljøet - fordi skolen var helt grei når jeg gikk der. Det var ikke noe kraftig mobbing, eller uthengelse - bortsett fra angående klesstilen min på den tiden, da, men jeg ser nå at det burde jeg ha sett komme lang vei. Gikk tross alt rundt som satan selv. Jeg byttet skole fordi jeg ble syk, og klarte ikke komme meg tilbake på skolen på tre måneder - og byttet da skole for å slippe spørsmål fra andre. Jeg rømte i fra sannheten, kan man vel si. Ligger litt mer bak, men det er jeg ikke klar for å meddele enda. 

<- hahahahahahahahahaha 
 

Er det best for deg å være alene pga sykdommen? Hvor mange andre rundt deg vet om at du har dette her? (er nysgjerrig siden jeg selv sliter med det samme..) så lurer på hvordan du har gått fram med å fortelle det til de rundt deg, om du har gjort det. - Til tider, dessverre. Det varierer. Andre dager er helt greie, menst andre dager vil man helst ikke ta ett ekstra pust. Det er bare sånn det er, og det er det jeg, VI, må lære oss å håndtere. Jeg har ikke fortalt noe til noen rundt meg. De eneste som vet om dette er de som leser bloggen min. Masse lykke til!
 

Favoritt film? Favoritt bok? - Favorittfilm, ja... den var i grunn ganske så vrien. Mean Girls er jo garantert en klassiker da, som man aldri går lei av, uansett hvor mange ganger man ser den. Må bare nevne "If God were the sun" også. Er ikke så religiøs av meg, nei, men historien er så fin. Favorittbok er uten tvil "Fordi jeg fortjener det?". Lånte boka på biblioteket for sikkert snart ett år siden. Har "glemt" å levere den tilbake, og "glemt" hvor jeg har den. 
 

Hva inspirerer deg? - Kristian Valen inspirerer meg. Adam Lambert. Will Smith inspirerer meg. Britney Spears. Sterke mennesker som takler alt av motgang inspirerer meg. Åh, det er jo så mye. Sterke mennesker som står for det de mener, som kommer seg gjennom hverdagen selv om den er et helvete uten like. Personer som tør, og våger å stå opp for andre. Stå opp mot det som er feil. Stå opp mot hat. 
 

Hvorfor begynte du å blogge? Hva er din inspirasjon til å blogge? - Vel, jeg hadde jo en blogg i to år før jeg fikk denne her, og da startet jeg å blogge anonymt, fordi jeg trodde livet mitt en ende skulle ta. Om jeg kan si det fint på den måten, da. Det ble som terapi for meg. Så slettet jeg den, fordi jeg var bekymret for at "alle andre" skulle finne den - jeg hadde jo på den tiden ikke stått fram med noe. Grunnen til at jeg opprettet en ny blogg, var fordi jeg nettopp hadde vært på konsert med Adam Lambert, og jeg ble så motivert, inspirert og forelsket at jeg måtte få det ut en eller annen plass. Min inspirasjon ... jeg har egentlig ingen inspirasjon. Jeg liker det faktum at så lenge jeg ikke får et "nå-må-jeg-slette" anfall, så har jeg noe å se tilbake på når jeg blir eldre. Hvor langt jeg har kommet. Er ikke det inspirerende nok, da?


Er du forelsket? Drømmetypen? ;-) Er du singel? - Jeg er den jenta som aldri kommer seg ut av Hollywood. Jeg er forelsket i en person som ikke eksisterer, Brian Kinney fra QaF. Så er jeg selvsagt forelsket i personen som spiller den rollen, Gale Harold. En amerikansk skuespiller på 40. Dere kjenner sikkert igjen fyren som Jackson fra Frustrerte Fruer - eller heksepappaen i The Secret Sircle. Så, ja, så klart er jeg singel. For alltid.
 

Synst du sjøl at du he vokst dei siste åra? Om ja, på ka måta? - Det har jeg, uten tvil. Jeg har blitt både sterkere og svakere, på to vidt forskjellige måter. Jeg vet hva som er verdt å bruke tiden sin på, og hva som er verdt å droppe. Hvorfor sitte inne og bekymre seg over hva andre vil tenke om deg, når du ikke engang har noen planer om å ha noe vennskap med vedkommende? Jeg har brukt så mye av min tid på meningsløse ting, og jeg er glad for at jeg har kommet meg over det. Jeg har også lært at ting ikke alltid er som det ser ut til. Hun som kan være den som ser ut til å ha alt - kan være den som vurderte å ta livet sitt i går. Skjønner?
 

Hva er ditt beste minne? Hva er ditt værste? - Beste minne? Mitt beste minne, i løpet av hele livet mitt? Jeg tror faktisk jeg skal gunne på og svare Adam Lambert konserten. Møtet med Tommy Joe Ratcliff gjorde hele livet mitt. Det verste må være... Den siste dagen jeg hadde på ytre herøy ungdomsskole, før jeg ble liggende hjemme i tre måneder. Det var en grusom følelse.

Er du religiøs? - Jeg har litt problemer med dette spørsmålet, fordi jeg ikke helt vet hva jeg er, for å være ærlig. Jeg vet jeg ikke har noe imot Gud, eller hvem det enn nå er som befinner seg der oppe - det er noen av tilskuerne hans jeg har problemer med. Det er derfor jeg ikke helt vil gjenkjenne meg med det. Vi kan snakke om det den dagen homofile får alle de like rettighetene som alle oss andre. En ting er sikkert, jeg har null planer om å gå inn i noe ekteskap før vi alle får gjøre det.  


Si 3 positive ting om deg selv, og 3 negative:) - Jeg er ikke den som ødelegger stemningen om jeg selv har en dårlig dag - det holder jeg inne i meg, og klistrer heller på ett smil. Ingen liker konstant negative mennesker, da kan du holde deg hjemme. Jeg kommer aldri til å dømme deg for hverken hudfargen, legningen eller hårfargen din. Jeg vil helst bli kjent med deg før jeg stempler deg som noe jeg ikke liker. Jeg vil alltid være uærlig og si at du ser fin ut, uansett. Negative:  jeg klarer ikke å gjøre alt jeg vil, pga problemene, som gjør meg konstant sliten. Jeg vil aldri kunne gå kledd som jeg vil, fordi jeg ikke har styrken til å få kroppen like slank som den burde være, så jeg vil aldri kunne se så fin ut for deg, som jeg gjerne vil. Snakker du bak ryggen min, kan jeg garantere at jeg aldri kommer til å konfrontere deg med det. Din jævel.
 

Har du noen gang farget håret? Hvor mange ganger har du farget håret? Hvor mange forskjellige farger har du hatt i håret? Hva er din orginal hårfarge? - Jeg har farget håret oftere enn hele bloggnorge til sammen. Jeg vet rett og slett ikke. Jeg vet heller ikke hvor mange forskjellige farger jeg har hatt. Det har gått i rosa, blondt, gult, platina, lilla, blått, svart, brunt, oransje, rødt, grønt ... alt. Absolutt alt. Den originale hårfargen min er kanskje litt lysere enn det jeg har nå. Mørke brunt. 


Den sangen og personen som betyr mest for deg :-) - Den personen som betyr mest for meg har jo alltid vært mammaen min. Spesielt nå i det siste, da har det virkelig gått opp for meg hvor mye jeg trenger henne i hverdagen min. Den sangen som betyr mest for meg - åh, den var lett! Det er uten tvil "No Boundaries", finalesangen i American Idol 2009. For en melodi, for en tekst. Favoritten i 3 år. Verdens godeste Lambert, som skulle ha hatt første plassen.